Vi liker å være sikre før vi bestemmer oss. Problemet er at vi sjelden er det.
Du kan ikke vite sikkert at utdanningen du velger er riktig. Du kan ikke vite hvordan et forhold vil utvikle seg. Du kan ikke kontrollere alt som ligger bak informasjonen du stoler på. Likevel må du vurdere det du vet og ta valg.
Vi lever altså ikke etter regelen: «Jeg gjør ingenting før jeg er hundre prosent sikker.»
Hvorfor skulle spørsmålet om Gud være annerledes?
Sikker er ikke det samme som sant
Det er lett å blande sammen hvor sikker jeg er, og hvor gode grunner jeg har.
Jeg kan være helt overbevist og ta feil. Jeg kan også være usikker og likevel ha gode grunner til å tro at noe er sant.
Derfor er ikke det viktigste spørsmålet:
Hvor sikker føler jeg meg?
Et bedre spørsmål er:
Hva har jeg gode grunner til å tro?
Det gjør en forskjell. For hvis kristen tro er sann, blir den ikke mer sann av at jeg føler meg sikker. Og hvis den ikke er sann, hjelper det heller ikke at jeg tror veldig sterkt.
Sannheten avgjøres ikke av hvor overbevist jeg er.
Tro er ikke å late som du vet
Noen ganger blir tro framstilt som om spørsmål er et problem. Du bør bare stole på Gud og ikke tenke så mye.
Det er en dårlig løsning.
Hvis du ikke vet, trenger du ikke late som du vet. Hvis noe ikke gir mening, kan du undersøke det. Hvis du møter en innvending mot kristen tro som du ikke kan svare på, kan du ganske enkelt si: «Det vet jeg ikke.»
Et spørsmål blir ikke farlig fordi svaret kan være vanskelig.
Men det motsatte blir også for enkelt. At vi ikke kan være helt sikre, betyr ikke at alle svar er like gode. «Ingen kan vite sikkert» er ikke et argument verken for eller mot Gud.
Vi må fortsatt spørre hva som faktisk taler for de forskjellige alternativene.
Tomas ville se selv
Etter at Jesus var blitt drept, fortalte noen av de nærmeste vennene hans at de hadde sett ham levende igjen.
Tomas hadde ikke vært der.
Han ville ikke godta en så utrolig påstand bare fordi de andre sa den var sann. Han ville se selv.
Senere møter han Jesus. Jesus avviser ham ikke for at han stilte krav til det han skulle tro. Tomas får grunn til å endre oppfatning.
Jesus sier til ham:
«Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» – Johannes 20,29, Bibel 2011
Det kan høres ut som om poenget er at det beste er å tro uten å ha noen grunn. Men Johannes fortsetter med å forklare hvorfor han har skrevet ned det som skjedde: slik at andre, som ikke selv var der, skal kunne tro.
Det er en viktig forskjell.
Å ikke kunne se selv er ikke det samme som å tro uten grunn.
Vi var ikke til stede da Jesus levde. Derfor må vi gjøre det samme som vi gjør med andre hendelser i historien: undersøke kildene, påstandene og forklaringene og spørre hva det er rimelig å konkludere med.
Ett vanskelig spørsmål velter ikke nødvendigvis alt
Kanskje problemet ditt er lidelse. Hvis Gud finnes og er god, hvorfor skjer så mye vondt?
Kanskje det er noe i Bibelen du ikke forstår.
Kanskje du lurer på om vitenskap og kristen tro kan henge sammen.
Eller kanskje problemet ikke først og fremst er intellektuelt. Du ba om noe som ikke skjedde. En kristen du stolte på sviktet deg. Gud oppleves langt unna.
Dette er forskjellige spørsmål. De bør ikke behandles som om de er det samme.
Og ett ubesvart spørsmål betyr ikke automatisk at alt annet du har grunn til å tro, forsvinner.
Hvis du ikke forstår én vanskelig bibeltekst, har du ikke dermed vist at Jesus ikke sto opp fra de døde. Hvis du ikke forstår hvorfor Gud tillater en bestemt hendelse, har du ikke dermed vist at Gud ikke finnes.
Spørsmålet kan fortsatt være viktig. Men vi bør være nøye med hva det faktisk viser – og hva det ikke viser.
Hva er det egentlig du tviler på?
Når du blir usikker, kan det hjelpe å gjøre spørsmålet mer konkret.
Ikke bare:
«Jeg vet ikke om jeg tror lenger.»
Spør heller:
Hva er det konkret jeg ikke tror? Hvorfor? Hva er den beste grunnen til å tro det motsatte? Hva slags svar ville faktisk gjort en forskjell for meg?
Da har du noe du kan undersøke.
Det samme gjelder hvis du er overbevist kristen. Troen bør ikke få fritak fra spørsmål bare fordi du allerede har bestemt deg.
Hvis det vi tror er sant, trenger vi ikke beskytte det mot ærlige spørsmål.
Du kommer neppe til å bli sikker på alt
Kristen tro gir ikke svar på hvert spørsmål vi kan stille.
Noen ting har vi gode grunner til å være sikre på. Andre spørsmål er vanskeligere. Og noen må vi være åpne om at vi ikke vet svaret på.
Men du trenger heller ikke løse hvert eneste spørsmål om Gud, Bibelen og livet før du kan ta stilling til noe som helst.
Det avgjørende er ikke om du har klart å fjerne all usikkerhet.
Kanskje spørsmålet heller bør være:
Hva har jeg gode nok grunner til å stole på – og hva gjør jeg med det?
Kristen tro krever ikke at du vet alt.
Men den gir heller ingen god grunn til å slutte å tenke.