«Følg hjertet ditt.»
Det høres ut som et godt råd. Og noen ganger er det det.
Du skal ikke velge utdanning bare fordi foreldrene dine ønsker det. Du trenger ikke forme hele livet etter hva andre forventer. Og det finnes situasjoner der vi trenger mot til å si: Dette er faktisk det jeg ønsker.
Problemet oppstår når «følg hjertet ditt» blir mer enn et råd om å være ærlig med seg selv. Når det blir en regel for hvordan vi avgjør hva som er riktig.
Det jeg ønsker, er ikke alltid det jeg bør gjøre
For hva gjør du når hjertet ditt tar feil?
Vi kjenner dette allerede fra helt vanlige situasjoner.
Jeg kan ha veldig lyst til å si akkurat hva jeg mener til noen som har såret meg. Samtidig kan jeg vite at ordene mine kommer til å gjøre situasjonen verre.
Jeg kan ønske å bruke penger jeg egentlig burde spare.
Jeg kan være tiltrukket av et menneske det ville være galt å innlede et forhold til.
Jeg kan ha null lyst til å stille opp for noen og samtidig vite at de trenger meg.
Følelsene er virkelige. De forteller meg noe om hva som foregår i meg.
Men de avgjør ikke nødvendigvis hva jeg bør gjøre.
At jeg ønsker noe, viser at jeg ønsker det. Det viser ikke automatisk at det er godt.
Problemet er ikke bare følelsene
Det kan være fristende å gjøre dette til en kamp mellom hjertet og hodet: Ikke stol på følelsene. Tenk fornuftig.
Men så enkelt er det ikke.
Vi mennesker er ganske flinke til å bruke fornuften til å forsvare det vi allerede har lyst til å gjøre.
Vi finner argumenter for hvorfor akkurat vår reaksjon er forståelig. Hvorfor det vi gjorde egentlig var nødvendig. Hvorfor reglene bør være litt annerledes akkurat denne gangen.
Det er ofte lettere å oppdage dette hos andre enn hos oss selv.
Bibelen beskriver problemet ganske direkte:
«Hjertet er mer svikefullt enn noe annet.» – Jeremia 17:9, Bibel 2011
Her betyr ikke «hjertet» bare følelsene. Det handler bredere om det som foregår på innsiden av oss – ønsker, tanker, vilje og motiver.
Poenget er ubehagelig, men gjenkjennelig:
Jeg er ikke alltid en nøytral dommer over meg selv.
Hvem skal få si at jeg tar feil?
Da kommer vi til et vanskeligere spørsmål.
Hvis det ikke er nok å si «det føles riktig for meg», hvordan avgjør vi hva som faktisk er riktig?
Vi kan se på hva andre gjør. Men et flertall kan ta feil.
Vi kan følge loven. Men ikke alt som er lovlig, er nødvendigvis godt.
Vi kan spørre hva som gjør oss lykkelige. Men det som gjør meg lykkelig, kan gå på bekostning av andre.
På et tidspunkt trenger vi en målestokk som ikke bare flytter seg etter hva jeg selv ønsker akkurat nå.
Det er her Gud blir relevant.
Hvis Gud finnes og har skapt oss, er det rimelig at han kjenner menneskelivet bedre enn vi gjør. Da må jeg også regne med at han noen ganger vil utfordre det jeg selv mener er riktig.
Ellers blir Gud bare en som bekrefter meg.
En Gud som aldri motsier meg, er mistenkelig lik meg selv.
Så skal vi ikke stole på følelsene våre?
Jo. De betyr mye.
Hvis du er sint, redd, forelsket, misunnelig, glad eller urolig, er det verdt å spørre hvorfor. Følelsene kan fortelle deg ting du trenger å forstå.
Men det er forskjell på å lytte til en følelse og å adlyde den.
Bibelen sier faktisk at vi skal ta det som skjer på innsiden av oss på stort alvor:
«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.» – Ordspråkene 4:23, Bibel 2011
Det vi lar forme ønskene, tankene og motivene våre, påvirker etter hvert hvordan vi lever.
Derfor er ikke det kristne alternativet til «følg hjertet ditt»:
Ignorer hjertet ditt.
Det er heller:
Ta hjertet ditt på alvor – men ikke gi det siste ord.
Legg til ett spørsmål
Neste gang du står overfor et valg og tenker:
«Dette føles riktig.»
Ikke nødvendigvis kast følelsen til side.
Men legg til ett spørsmål:
«Er det riktig?»
Kanskje svaret fortsatt er ja.
Kanskje du oppdager at frykten for hva andre mener har styrt deg for lenge.
Men kanskje du også oppdager at det du aller helst ønsker, ikke er det beste – verken for deg eller menneskene rundt deg.
Hvis Gud finnes, er det verdt å være åpen for at han kan se noe du selv ikke ser.
Også når du helst skulle ønske at han var enig med deg.